Skrevet av Herman Svanes, driftsleder i Opp & Jobb
I Opp & Jobb følger vi mennesker på det siste stykket på veien mot det mange kaller et A4-liv – et liv med rutiner, jobb, kollegaer, faste fritidsaktiviteter der noen regner med at du møter opp. Hvis et slikt liv høres kjedelig ut, bør du tenke om igjen. For mange av deltakerne våre er det nettopp denne hverdagen de har ønsket seg lenge!
Opp & Jobb ble etablert i Skien i 2015 fordi mange mennesker med rusutfordringer sto passive på offentlige ytelser uten et reelt arbeidsrettet løp. I de elleve årene som har gått, har tiltaket vært et samarbeid mellom Rustjenesten i Skien kommune, nav og GREP Grenland AS. Målet er enkelt å formulere, men kan være krevende å oppnå: Deltakerne skal få hjelp til å komme i ordinært arbeid eller utdanning.
OPP står for opplevelse, puls og praksis. Deltakerne møter opp fem dager i uken, fra 08.30 til 14.00. Dagene inneholder blant annet felles frokoster, fysisk aktivitet, oppmerksomhet på kosthold, gruppesamtaler, individuelle samtaler, tilpassede arbeidsoppgaver, turer og jobbfokus. Når en deltaker har oppnådd rusmestring og stabilitet gjennom jevn deltakelse og oppmøte, kan veien gå videre til JOBB. I den fasen kartlegger vi interesser og ressurser og finner sammen fram til en arbeidstrening med mål om ordinær ansettelse.
Fellesskapet er viktigere enn én bestemt metode
Vi har stor tro på modellen vår og gode erfaringer med hvordan den virker i praksis. Fysisk aktivitet kan styrke den psykiske helsen, skape mestring og bidra til å dempe uro og russug. Samtaler kan gi innsikt, mens arbeidsoppgaver gir trening i å ta ansvar og samarbeide med andre. Likevel tror jeg ikke at resultatene kan forklares med én bestemt aktivitet eller metode. Det avgjørende er hvordan innholdet brukes i et miljø preget av tillit, gode relasjoner og tydelige forventninger. Deltakerne må oppleve at de blir sett, at vi er ærlige med dem, og at vi fortsatt har tro på dem når livet er vanskelig. Samtidig må de tåle at vi stiller krav. Opp & Jobb har lav terskel inn, men det betyr ikke lave forventninger. Vi stiller tydelige og nødvendige krav til oppmøte, deltakelse og rusmestring. Tiltaket passer derfor ikke for alle – eller på alle tidspunkter i livet.
Vi oppfordrer også deltakerne til å finne fellesskap utenfor tiltaket, for eksempel i en selvhjelpsgruppe, et idrettslag eller en annen fritidsaktivitet. Et bærekraftig liv kan ikke bygges bare innenfor veggene våre. Tilhørighet på fritiden og på en arbeidsplass kan være avgjørende for å holde fast ved endringen over tid.
Deltakerne bygger hverandre opp
Vi bruker tid på å hjelpe mennesker med å bygge seg opp, både fysisk og psykisk. Noen kommer inn med arbeidserfaring, gode ferdigheter og mange ressurser. Andre har vært lenge utenfor arbeidslivet, de kan ha dårlig selvbilde og liten tro på at de kan være nyttige. Da begynner vi ofte med det grunnleggende: å stå opp om morgenen, møte til avtalt tid, delta i fellesskapet, tåle en dårlig dag og likevel komme tilbake neste morgen.
Noe av det som imponerer meg mest, er den positive påvirkningen deltakerne har på hverandre. En person som har vært lenge i tiltaket og oppnådd stabilitet, har en helt annen troverdighet overfor en ny deltaker enn vi ansatte har. De kan vise, ikke bare fortelle, at endring er mulig. Nye deltakere kan være usikre på om de egentlig har et rusproblem, og noen ønsker endring uten ennå å klare å holde seg rusfrie. Da kan det være avgjørende å møte andre som kjenner igjen bortforklaringene, uroen og ambivalensen, men som samtidig kan vise fram et annet liv. Arbeidsmiljøet i Opp & Jobb skapes derfor ikke bare av de ansatte. Deltakerne er med på å skape både miljøet og resultatene.
På mange måter ligner dette fellesskapet det som senere møter deltakerne i arbeidslivet. Der må man forholde seg til ulike mennesker, bidra når man kan, ta imot beskjeder og håndtere det at man ikke alltid er enig i de krav og oppgaver man stilles ovenfor. Hos oss får deltakerne anledning til å øve på hvordan man fungerer sammen med andre, uten at enhver feil får store konsekvenser.
Arbeidsgivere åpner dører
Da jeg begynte i Opp & Jobb, var jeg spent på hvordan arbeidsgivere ville møte deltakerne våre. Noe av det som har overrasket meg mest, er hvor mange som faktisk åpner døren. Mange er villige til å gi en mulighet til mennesker som har vært åpne om tidligere rusutfordringer, selv om de vet at tilbakefall aldri kan utelukkes helt. Alle ansettelser innebærer en form for risiko, men for våre deltakere kan denne risikoen oppleves som særlig synlig fordi historien deres er kjent. Likevel møter vi mange arbeidsgivere som velger å se hele mennesket – ressursene, ferdighetene og innsatsen som ligger bak endringen. De møter en kandidat som har dokumentert rusmestring og stabilitet over tid, og de vet at både kandidaten og arbeidsplassen får tett oppfølging fra oss.
Dette er inkludering i praksis. Det handler ikke bare om gode intensjoner eller ambisiøse planer, men om det som skjer når mennesker faktisk sier ja. Deltakeren sier ja til å forsøke. Arbeidsgiveren sier ja til å åpne døren og bruke litt ekstra tid. Når arbeidstreningen fungerer, kan det neste ja-et være en ordinær ansettelse.
Noen av dem som lykkes hos oss, ville kanskje ha kommet seg i arbeid også uten Opp & Jobb. Det kan vi ikke vite. Kanskje ville veien bare vært lengre, mer uoversiktlig og mer ensom. Jeg tror vår viktigste oppgave er å gjøre denne veien kortere og tryggere – og å sørge for at deltakeren ikke må gå den alene.
Skal vi redusere utenforskap, er næringslivet en helt nødvendig samarbeidspartner. Det krever samarbeid mellom den enkelte som ønsker endring, oss som legger til rette, og arbeidsgiverne som våger å ta imot. Når alle trekker i samme retning, handler resultatet om langt mer enn en ansettelse. Det handler om tilhørighet, forventninger og et hverdagsliv der noen regner med at du kommer i morgen.
