SosNet er et regionalt økosystem for sosial bærekraft og innovasjon i Vestfold og Telemark.
Vi mobiliserer personer fra offentlig sektor, næringsliv, frivilligheten, akademia og brukerstemmer. Sammen utvikler vi løsninger som virker.
Gjennom ulike SosNet-treff bygger vi ny felles innsikt, kobler folk og temaer og lar nye initiativer vokse fram som spinoffs. Hvert spinoff-prosjekt organiserer sin egen aktivitet og fremdrift mellom møtene, med veiledere/sparringspartnere fra USN-SESAM. Om slike prosjekter trenger tilleggsfinansiering eller ressurser, kan prosjektdeltagerne få bistand fra andre partnere i SosNet.
Initiativet drives av USN-SESAM og støttes av Sparebankstiftelsen Telemark.
Partnerskap koster ingen penger, kun tid og engasjement.
SosNet er etablert ut fra en erkjennelse av at det mangler et velfungerende økosystem for sosial innovasjon og bærekraft i det norske samfunnet. Det gir størst effekt om slike økosystem skapes regionalt.
De beste løsningene skapes nedenfra, når vi som står nær utfordringene tar ansvar sammen.
Det skjer noe når ulike aktører møtes. Det er ikke sant at like barn leker best. Når ulike barn kommer sammen, kan nye ideer og løsninger gro frem. SosNet er en ramme for dette.
SosNet er et forskningsforankret, regionalt økosystem der vi co-utvikler, prøver ut, evaluerer og skalerer det som faktisk virker – og deler læringen videre.
Med dette vil vi samle kreftene i Telemark og Vestfold og gjøre regionen til et forbilde for regionalt utviklingssamarbeid.
Vi inviterer alle som vil ta lokalt ansvar som partnere!
Det er mange måter å “finne løsninger” på. SosNet er rigget etter hva forskning viser.
Det er mange måter å leite seg fram til nye løsninger på sosiale floker. Det viktigste er imidlertid å bruke litt tid, sammen med dem som lever med og i flokene, for å bli trygg på at problemet er forstått. Alt for ofte gyver vi løs på tiltak, prosjekter og det vi tror er løsningen, før vi har forstått hvilke behov som skal løses.
Før vi begynner å lete etter verktøy, må vi vite hva vi skal reparer. Lekker det i en kran er det dumt å gripe til en hammer, selv om det var den vi hadde liggende nærmest. Albert Einstein skal visstnok ha sagt at om han fikk en time på å løse en vanskelig problemstilling, ville han brukt 55 minutter på å snu og vende på problemstillingen. Da ville han oppleve seg sikrere på at han hadde forstått problemet. Så kunne han bruke de siste minuttene på å løse den. Vi må huske at Einstein var realist. I samfunnslivet med hvor vi står overfor mange komplekse problemstillinger, er det sannsynligvis bedre å undersøke sammensatte floker fra ulike kanter sammen med mennesker som ser saken fra ulike sider. Så kan vi jobbe oss mot en løsning sammen!
SosNet er rigget for å identifisere behov og jobbe fram løsninger i fellesskap hvor ulikheter er en ressurs, og hvor vi sammen skal finne ut av både behov og løsninger.
Vi har en rekke metoder og forskningsbaserte verktøy som vi vil bruke i dette arbeidet.
Living Lab er en kunnskapsdrevet, praktisk utprøving av nye og ofte litt eksperimentelle løsninger på identifiserte (sosiale) utfordringer eller problemer. Det er en velprøvet og godt dokumentert metode for åpen innovasjon i reelle situasjoner. «Laboratoriet» befinner seg med andre ord i praksisfeltet hvor utkast og skisser (prototyper) testes ut med involvering av reelle brukere og interessenter. I slike «levende laboratorieforsøk» involveres innbyggere, pårørende, bedrifter, ideelle/frivillige organisasjoner, akademia eller andre det er naturlig å involvere som aktører i den aktuelle situasjonen. Testingen foregår alltid i en bestemt avgrenset lokalitet; et lokalsamfunn, bydel, bygd, bedrift, eller i annen konkret kontekst hvor behovet/problemet som skal håndteres, utspiller seg.
Målet med Living Labs, slik vi vil bruke det i SosNet, er å skape innovasjon for økt sosial bærekraft ved å lære og skalere det som viser seg å fungere best i virkeligheten. Modellen vil stå sentralt i SosNets arbeid.
Ofte går vi i gang med workshops, idé-møter eller andre happeninger for å finne løsninger, lenge før vi egentlig vet om vi forstår problemet rett, eller om det finnes andre som allerede sitter med løsninger på det problemet vi sitter og knoter med. Vi finner opp hjulet på nytt og på nytt, kanskje til og med i sammenhenger hvor flere hjul slett ikke er det som trengs.
Tidlig-dialogmøter vil alltid være fokusert på å forstå en sak eller et problemområde på nye måter. Hva er egentlig behovet? Hvem har behovet? Har vi snakket med dem? Og vet vi om andre som har, eller vil jobbe med dette problemområdet, aktører vi vanligvis ikke jobber med, eller kanskje ikke engang kjenner til?
I slike situasjoner kan vi invitere til world café, eller bruke andre fasiliterte metoder.
World Café er en metode for gjennomføring av dialogseminarer og workshops. Modellen bygger på ideen om at ulikhet (diversitet) er en ressurs for innovasjon, og at tidlig-dialoger er nødvendige for å unngå at løsninger hastes fram før behov er godt nok identifisert. Tidlig-dialog i denne formen krever tilrettelegging. Tyngdepunktet i de fleste menneskers tenkning går rett på løsning! World Café bidrar til å stagge slik «løsnings-lyst». Ikke fordi vi ikke skal finne løsninger, men fordi løsningene skal treffe bedre enn skudd fra hofta.
Vi får hjelp til å tenke nytt og annerledes når vi kan assosiere videre på andres tanker, særlig når de kommer fra mennesker som er litt ulike oss selv, med andre fagtradisjoner, andre livserfaringer eller andre ståsteder. Våre egne raske tanker følger ofte (ubevisst) fastlåste tankemønstre.
World Café er en metode for en leken, assosiativ og progressiv kollektiv tankelek, med mål om å frambringe ny og nyttig forståelse av vriene og vanskelige spørsmål.
Metoden følger et sett prinsipper. Disse er:
Å invitere bredt, ikke bare de «opplagte» deltakerne man alltid tenker på
Sørge for riktige fysiske rammer (kafébord-oppsett)
Skape en uformell og vennlig atmosfære
Arbeide med et konkret tema eller en utfordring som angår deltakerne
Stimulere til deltakelse fra alle de frammøtte
Synliggjøre og spille fram ulike perspektiver på det valgte temaet/problemet
Stimulere nysgjerrighet, åpenhet og framdrift i rommet
Dele, dele og dele – og bygge videre på andres ideer og perspektiver, individuelt og i kafégrupper, etter delingsøkter i plenum
I SosNets arrangementer og møteplasser vil vi setter sammen såkalte «spinoff-prosjektgrupper» for å gjennomføre raske og enkle piloteringer. Antagelser eller løse hypoteser er ofte tilstrekkelig i en startfase. Ideer kan testes enklere og raskere enn man først tror. Det er ikke nødvendig med endeløse planfaser, diskusjoner og utredninger før mat gjør de første testene. Slik testing må alltid foregår tett på, sammen med dem vi ønsker at løsningene skal fungere for. Målet med MVP er å validere hypoteser og lære mest mulig om brukerne behov med minst mulig innsats i en tidlig fase. På den måten kan vi bygge en løsning; en service eller annet, drevet fram på basis av reelle behov og erfaringer.
Vi vil derfor utvikle arbeidsmåter sammen etter slik MVP-metodikk, hvor vi legger til rette for enkel testing mellom samlinger i nettverket. I påfølgende treff vil vi så være åpne for læring og erfaringer om hva som ser ut til å virke bra og hva som har mindre effekt. Åpne og tillitsfulle tilbakemeldinger blant konstruktive, kritiske venner vil reduser risiko. Det hjelper oss å unngå tidkrevende prosesser mot handlinger langt framme i tid, som kanskje likevel ikke «treffer». En samarbeidsbasert på MVP-metodikk reduserer unødig ressursbruk og risiko for feilsatsinger.
Fra forskning om klynger vet vi at samarbeid mellom ulike komplementære aktører har gode utviklingspotensial for alle parter. Klyngesamarbeid kan sikre synergi. Teorier om triple-/quadruple helix, viser det samme. Felles for disse fagtradisjonene er at de understreker at ulikhet må dyrkes, ikke underslås. Hvis man gradvis «samarbeider seg mot hverandre» i en slags misforstått konsensus; – la oss finne sammen til en felles måte å se dette på, og jobbe etter felles arbeidsmåter. Da vil kraften falle ut av samarbeidet i stedet for å før til den nyskapningen som var målet. Det er nettopp forskjeller som skaper energi og resultater. Det er krevende, men mulig om klyngen, tross partnernes ulikhet, har en kollektiv identitet. Det er ikke en part som inviterer andre parter inn i sitt eget prosjekt eller egne målsettinger. Det er et «vi» som sammen skaper synergier og resultater. Til forskjell fra uforpliktende «bagett-og-kaffe-fellesskap», forplikter partnerne i et klynge-inspirert nettverk seg til å jobbe sammen over tid. Da kan det utvikle seg det som kalles «tykke relasjoner» hvor kjennskap, tillit og ærlighet er karaktertrekk. For å oppnå slike kvaliteter er det som regel en forutsetning at de samme menneskene møter hverandre over tid, innenfor en geografisk ramme som gjør det mulig og naturlig å møtes fysisk med en viss regularitet.
SosNet er ikke en klynge i konvensjonell forstand, men vi vil jobbe tett opp til de suksesskriteriene som kjennetegner klynger som lykkes.
Samskaping handler, enkelt sagt, om å gjøre noe sammen i et samarbeid som krysser minst en såkalt sektorgrense – og dette samarbeidet er likeverdig. Det høres kanskje enkelt ut, men ganske omfattende og tiltakende internasjonal forskning med blikk på realiteter av initiativer på samskaping, viser at det er langt fra enkelt. I SosNet vil vi bygge på flere års forskning og kunnskapsutvikling i dette fagfeltet, vi vil bake gode prinsipper for reell samskaping inn i nettverkets arbeid.
Samskaping handler altså om å krysse kompetanse og sektorgrenser. I utviklingen av sosial innovasjon og bærekraft, forekommer dét – men vi har ikke lang erfaring med slik tverrsektorielt arbeid, og det skjer ikke i stor skala. I SosNet vil vi bidra til mer av det: Det kan være når private bedrifter løser sosiale utfordringer sammen med offentlige tjenester; det kan være ideelle aktører som samarbeider likeverdig med kommunal myndighet – ikke bare på bestilling etter utlysninger og anbud, men i likeverdige eksperimentelle felles prosjekter og annet. Det kan være sosiale entreprenører som får en rolle, på egne premisser, i programmer og tiltak som kommunale tjenester, NAV eller andre offentlige myndigheter tidligere tok hånd om alene.
Slik samskaping er ikke egentlig en metode eller et verktøy. Det er et sett verdier innbakt i en samarbeidsmåte på tvers av siloer og konvensjonelle kompetansetradisjoner. Slikt samarbeid foregår over tid, ikke på enkeltmøter eller som skippertak. Fordi samskaping foregår i likeverdighet, over kompetansegrenser i en prosess over tid, er det en fin arbeidsform for ambisjoner om innovasjon. Det passer SosNet bra. Nettverket vil skape økt sosial innovasjon og bærekraft i et miljø av mennesker og organisasjoner som tåler å utfordre hverandre i likeverdighet.
Følg året i klokkens retning fra januar, desember. Sløyfene ut av hjulet viser hvordan nettverket er tenkt å generere prosjekter fra egen aktivitet, og sløyfene inn viser at nettverket hente prosjekter fra medlemmer og andre, inn i egen portefølje.
