Sosial inkludering i idretten
1 – 2 – 3 Du er (ikke) med!
Husker du opplevelsen fra ungdomsskolen? Hele klassen i en samlet gruppe før laguttak til kanonball, basketball, fotball – eller kanskje det var stafettlag som skulle organiseres? To av klasens atleter fikk jobben, å plukke ut en og en. 1 – 2 – 3 / 1 – 2 – 3. Gradvis ble den uorganiserte hopen mindre og mindre, mens de antatt raskeste, sterkeste, mest ballsikre eller rett og slett de mest populære ble plukket ut til hvert sitt lag. Tilbake sto de som ingen ville ha. Var du der? – Eller var du en av dem som ble plukket ut først? 1 – 2 – 3 – Du er (ikke) med.
Fersk forskning på idrett i barne- og ungdomsidretten viser at idretten kan være et damoklessverd. Det kan slå i begge retninger. Leken kan skape mestring, mening og livsglede i massevis – men for noen er det slett ingen lek likevel. Idretten kan også fungere ekskluderende. La oss være ærlige! Selv om metoden for å velge lag i skolens gymnastikksaler sannsynligvis har beveget seg over i en bedre praksis, har idrettslag og skole-gymmen fortsatt mye å lære. Hvordan kan vi best jobbe for å gjøre idretten til en arena for sann inkludering – enten det foregår i organiserte idrettslag eller i skolens gymnastikktimer. Det er spørsmålet vi stiller denne dagen.
